Det finnes mange ulike kornsorter, men de vi mest bruker i vårt land er hvete, rug, havre og bygg. Det er i de ytre delene av kornet de fleste næringsstoffene sitter, slik som vitaminer, mineraler og kostfiber. Her finnes også verdifulle proteiner.

HVETE

Hverdagskost gjennom 8000 år
Da ”syndefloden” kom, var det antagelig Aufrat og Tigris som flommet over og la Mesopotamia under vann. Særlig Tigris var lunefull og gikk ofte over sine bredder. Med de stadige oversvømmelsene ga også liv. For slammet langs elvene gjorde jorden fruktbar. Og her ble den første hveten dyrket for åtte tusen år siden. I dag er hvete verdens mest brukte kornslag etter mais. Hvete brukes til mel, øl og kraftfôr.

Det milde melet
Hvete har en mildere smak enn rug og bygg, og gir flotte, luftige bakverk. Følgelig er hvete også det mest brukte kornslaget til bakst. Brorparten av hvetekornets næringsstoffer ligger i hvetekimen, som inneholder store mengder protein, mineraler samt vitamin B og E. Sammalt hvete (mel av hele kornet inkludert hvetekim og hvetekli) er derfor meget næringsrikt. Sammalt hvete inneholder 12 prosent kostfiber, som er bra for fordøyelsen.

BYGG

Kornet som bygde landet
Bygg betyr ”det som dyrkes”, og kornet var i bruk allerede under steinalderen. Derfor regnes bygg som det opprinnelige kornslaget her i landet. Bygg inneholder rike mengder jern og B-vitaminer. Bygg er det kornslaget som er rikest på antioksidanter. Opp gjennom historien har bygg vært kjent for å gi kraft og styrke.

Det hardføre kornet var faktisk vår viktigste matvare i seks tusen år – helt frem til midten av 1800-tallet.

I gamle oppskrifter inngår byggmel som ingrediens i flatbrød, knekkebrød, supper og grøt. Kornets helsebringende evne gjorde at tidligere tiders ”legevitenskap” gjerne foreskrev byggavkok både innvortes og utvortes. Grøtomslag av bygg var vanlig mot alle typer smerter. I dag benyttes bygg til ølproduksjon, kraftfôr og til innblanding i brøddeig.

Melet som ikke blir brød
Bygg gir en karakteristisk brødsmak, men melet har dessverre ingen bakeevne ettersom proteinene i bygg ikke har bakeevne. Deigen må derfor blandes med hvete. Byggmel inneholder 12 prosent kostfiber, hvorav halvparten er såkalt løselige fiber som har god effekt på kolesterolnivået. Den andre halvparten er uløselige fiber, som har positiv effekt på tarmfunksjonen. Fordi fiber har god evne til å binde vann, holder byggbrød seg saftig og godt i lang tid.

RUG

Rug gir styrke, sa vikingene
Da vikingene kom hjem fra sine tokt under fjerne himmelstrøk, var skipene fullastet med handelsvarer og krigsbytte. Fra Russland brakte de med seg et unikt produkt som fremdeles er i daglig bruk: kornsorten rug.

Det kraftige, smaksrike rugkornet var en kjærkommen avveksling til byggmelet. - Rug er mat som gir kraft og styrke! Sa vikingene, som brukte det både som grøtmel og brødmel. I middelalderen var rug blitt det mest brukte kornslaget i Norge. Deretter gikk det i glemmeboken, men nå har forskingen gitt fornyet interesse for dette kornet, som viser seg å ha beskyttende effekt mot en rekke sykdommer.

..de visste hva de snakket om
Rug gir en fyldigere smak til brødet. Dessuten er rugbrød saftige, de holder seg lenge og gir god og langvarig metthetsfølelse. Men hevingen tar tid og deigen er tung å arbeide med. Fordi proteinene i rug har dårlig bakeevne, blir rugbrød tunge og kompakte. For å bedre bakeevnen, må du blande litt hvetemel i rugdeigen, eller du kan bake med surdeig.

Rug ligger på topp når det gjelder innhold av kostfiber (ca 16%), og kornet er i tillegg rik på mineraler og vitaminer. Rug inneholder også en type bioaktive komponenter, som ser ut til å beskytte mot hormonelle krefttyper og hjerte- karsykdommer. Nyere forskning har også vist at rug senker kolesterolnivået og reduserer risikoen for type 2-diabetes. Mye tyder derfor på at vikingene visste hva de snakket om, når de påsto at rug ga kraft og styrke!

HAVRE

Melet som ikke kan bakes
Det er litt underlig. Havre er et fremragende korn. Ernæringsmessig overgår det alle andre kornslag, og har et bedre protein-innhold enn selv hvete! Derfor er det litt underlig at vi ikke bruker mer havre. Havre inneholder store mengder mineraler, spesielt jern og vitamin B. Næringsstoffene i havre er jevnt fordelt i kjernen, i motsetning til hvete og rug der de viktigste næringsstoffene ligger i skallet.

Havrens protein inneholder ikke gluten og følgelig har ikke kornet bakeevne (deigen vil ikke heve). På den annen side kan man blande inn opptil 30 prosent havremel eller havregryn i en hvetedeig, uten at bakeevnen svekkes. Femti prosent av kostfibrene i havre er løselige, noe som gir en gunstig effekt på kolesterolnivået. Forskning har også vist at havre har en helsemessig god virkning på blodsukker. Kostfibrene i havre har god evne til å holde på vann. Det vil si at brød med havre holder seg saftige svært lenge. Havre gir også en meget god, nøttaktig smak til brødet.

SPELT

Gjenoppdagelsen av spelt
I flere tusen år var spelt (triticum spelta) den viktigste kornsorten i europa og Midt-østen. Selv her i Norden er det funnet spelt som kan dateres tilbake 4500 år! På 1800-tallet forsvant spelten til fordel for den mer effektive, men mindre næringsrike hveten. (Hvete gir 3-4 ganger mer korn pr kvadratmeter enn spelt.). Vår tids ønske om å finne tilbake til de opprinnelige egenskapene i de ulike matvarer, har bidratt til at spelt nå er gjenoppdaget.

Speltbrød - Ny energi med gammelt korn
Spelt var tidlig kjent som et naturens legemiddel, ettersom det både er lett fordøyelig og har en nær perfekt sammensetning av proteiner, vitaminer og mineraler. Derfor har spelt bl.a. blitt brukt til behandling av både fordøyelsesproblemer og hudsykdommer. Sammenliknet med f.eks. hvete, inneholder speltbrød mer proteiner og fordøybare fiber. I tillegg også høyere sporstoffinnhold av magnesium, jern, zink og kobber.

Brød bakt med spelt har en fyldig og god aroma, og mange opplever at det gir større metthetsfølelse. Spelt er en hvetesort som inneholder gluten, men i en annen struktur enn den vanlige hveten. Dette gjør at mange som har hvete intoleranse tåler speltbrød, men de bør være forsiktig og prøve seg frem.

STEINMALT

Steinmalt mel – gir saftigere brød
Regal steinmalt mel blir malt på kvernsteiner etter den gode, gamle metoden. Kornet blir malt ved lavere temperatur enn vanlig, noe som bidrar til å beholde den opprinnelige aromaen i kornet. Steinmalt mel er et sammalt mel. Det betyr at melet inneholder 100% av kornet, noe som gir et mer grynete mel enn valsemalte meltyper. Steinmalt mel egner seg derfor til innblanding i grove brødprodukter og brødvarer, samt til grøt eller flatbrød mm. Brød bakt med steinmalt mel gir et saftig brød med god holdbarhet, tett, fin krumme og god aroma!

ØKOLOGISK

Økologisk mel – en ren vinner!
Økologisk dyrket korn er et 100 prosent naturvennlig produkt. Økologisk produksjon bygger på et helhetssyn som omfatter alle økologiske, økonomiske og sosiale sider, både lokalt og globalt. Med våre økologiske melsorter ønsker vi å kunne levere produkter med høy kvalitet og naturlig smak, samtidig som vi bidrar til å forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger på miljøet unngås.

• Økologisk mel og bakervarer er laget av råvarer som følger naturens premisser.
• Økologiske bakervarene er ikke tilsatt kunstig aroma- eller fargestoffer.
• Det er ikke benyttet genmodifisert materiale i produksjonen av økologiske mel og bakevarer.
• Korn og frø har ikke vært sprøytet med kjemiske eller syntetiske plantevernmidler.
• Korn og frø er dyrket uten bruk av kunstgjødsel.