Lantmännen Cerealia har to produksjonssteder i Norge, ett i Oslo hvor det produseres mel og melmikser av hvete, rug og bygg, og ett i Moss hvor det produseres mel og gryn av havre, frokostblandinger og spesialprodukter – til sammen er vi en mølle med mangfold!
Lantmännen Cerealia i Moss, eller i "mølla i Moss" som de fleste kjenner den som – har "alltid" vært her. Aktiviteter rundt Morseeleven kan relateres tilbake til 1400 tallet. Antagelig er kverndrift opprinnelsen til Moss by. Disse små familiekverne, på de meste 15 stk, lå langs Morseelva og kvernet mel på steiner.
Etter hvert ble vannkraft erstattet med turbiner, og steiner ble erstattet med stålvalser. På slutten av 1800 tallet ble møllene samlet under Moss Aktiemøller og Herik Gerner gikk på børsen. Møllene her var moderne og i historiebøkene kan vi lese at verdens første melsilo ble installert i 1938.
Kornkvaliteten på norsk korn var ikke bra nok og tidlig på 1900 tallet ble det bygget en stor kornsilo ved havnen i Moss. Denne ble lager for oversjøisk korn – i stor grad korn som kom fra USA. Bjølsen Valse Mølle og Moss Aktiemøller var i konkurranse med hverandre helt frem til 1971, men da kjøpte Bjølsen konsernet bedriften i Moss.
Møllene langs Morseelva begynte å bli gamle og det var utrasjonelt å frakte korn fra havnen og opp til disse. I 1977 ble det derfor bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Det var revolusjonerende når hvete, rug, ris, grøpp og havremølle ble startet opp i samme bygning. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.
Helt frem til 1995 var det kornmonopol i Norge. Det vil si at staten eide kornet og melet, og at møllene fikk godtgjørelse for å male melet. Det var gode tider for møllene. Etter hvert så bransjen at dette ville endre seg, det var stor overkapasitet på melsiden, og et omfattende strukturarbeid startet. I mellom tiden ble Bjølsen og Moss Aktiemøller kjøpt opp av Nora Industrier( 1986) som senere fusjonerte med Orkla i 1991.
Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòr produksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn og i 1996 ble det installert en ny moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss. I denne anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriften nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss.
Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall. Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam. I tillegg har vi så mye energi til overs at vi kan levere varme til Moss sentrum.
I dag er det 52 årsverk ved bedriften og totalt 20 000 tonn havre og müsli produkter produseres årlig. Utenom våre produkter er våre ansatte de viktigste . Det legges ned mye arbeid i arbeidsmiljøet og i 2008 fikk bedriften IA-prisen i Østfold.
Bjølsen Valsemølle ble etablert av Brukseier G. Martinsen den 1. Mars 1884. Da den ble etablert, lå den som en fjern utkant av Oslo by sammen flere andre industrianlegg langs Akerselva. Beliggende ved Akerselvas største foss, ble den første bygningene reist i 1885. Møllehistorien langs Akerselva er imidlertid dokumentert helt tilbake til 1220, da Hovedøyklosteret drev ”maling av korn for egen regning”. Det er også dokumentert mølledrift i 1651, da Fredrik Boyesen fikk Privilegie – dokument av Fredrik III. Original dokumentet eksisterer fortsatt i Riksarkivet etter å ha blitt igjenfunnet under rydding på Mølla for 5 år siden. En kopi henger i dag i resepsjonen på Bjølsen.
Slik som anlegget framstår i dag, er resultat av 125 års utvikling både av anlegget og byen. Den nyeste tilveksten til anlegget er renseribygget, som sto ferdig I 2007. Fabrikken er i dag lokalisert midt i Oslo og er omgitt av Akerselva på en side og veier, trikk og boliger på de andre sidene. Dette gir logistikkmessige og miljømessige utfordringer som gjør at hverdagen både er utfordrende og spennende for de som er ansatt her. Gjennom anlegget kjører det ca 30 vogntog hver dag som enten kommer med korn eller skal laste bulk, pose eller sekker.
Lantmännen Cerealia tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO 22000 i 2009 og er Debio godkjent for produksjon av økologiske produkter. I dag er det 53 årsverk ved bedriften og totalt 542 tonn mel og 132 tonn klipellet produseres daglig i anlegget.
1970: Bjølsen overtar aksjekapitalen i Moss Aktiemøller
1985: Nora Industrier inn som eier
1988: Christianssands Mølle overtas
1991: Fusjon med Nora – Orkla
1994: All matmel- og cerealvirksomhet i Orkla samles i ett felles selskap: Regal Mølle a.s. Landbruk selges ut.
1999: Regal Mølle inn i Cerealia. Nå blir navnet Lantmännen Mills.
2008: Lantmännen Mills og Lantmännen Axa fusjonerer og blir Lantmännen Cerealia.
2009: Bjølsen er 125 år.